Oslo Ju Jitsuklubb

Ju jitsu var den første orientalske kampformen som ble undervist og trent i Norge, som i Vesten for øvrig. Fra utspringet i Japan er det alment kjent at arten kom først til USA via Hawaii.

Haakon Schønning

Lenge før arter som karate og judo ble kjent, introdusert en mann ved navn Haakon Schønning ju jitsu her på berget. Schønning var politimann, og han underviste ju jitsu ved statens politiskole allerede fra 1929.

I 1931 gav Schønning ut boka; «Selvforsvar, jiu-jitsu og politigrep», en bok som kom ut i flere opplag. Erfaring i arten hentet han etter sigende fra «Shanghai Municipal Police», under W.E. Fairburn, samt trening i Japan rundt 1930.

Fairburn hadde bl.a. bodd og studert ju jitsu i Japan og England, mest en stilart som het Shinnoshindo Ryu. Han startet senere sitt eget system som han kalte «defendu».

Schønning demonstrerte også ju jitsu for den franske politiskolen. Dette var i 1934, samtidig som han i en periode tjenestegjorde i La garde Republicaine.

Tidlig ju jitsu i Sverige

I Sverige ble arten systematisert i moderne form på 60-tallet. Men også der hadde det vært presentert ju jitsu mye tidligere, bl.a. gjennom bøkene til Viking Cronholm, samt via brevskolen til en major ved navn Einar Thunander. Det skal allerede før 2. Verdenskrig ha vært arrangert treningssamlinger i ju jitsu i Sverige.

Sam Melberg og Bislet Bad

Før utbruddet av 2. Verdenskrig i Norge startet stuperen og idrettsmannen Sam Melberg med ju jitsu. Han hadde lært ju jitsu/militær nærstrid i Tyskland før krigen, og hadde trent under en japaner på besøk i Norge.

Det er også kjent at han bl.a. var involvert i motstandsbevegelsen Milorg, og trening av motstandsfolk i perioden 1941-42 (muligens også utover dette).

I 1942 gav Sam Melberg ut en lærebok om sin ju jitsu sammen med den yngre broren Håkon. Også denne boken kom ut i en rekke opplag, faktisk helt opp til Melberg gikk bort.

De første organiserte tilfellene av instruksjon foregikk så tidlig som i 1940 i Halden, i det som het Arbeidersamfunnets bryteklubb. Disse lokalene var ledige grunnet norsk idrettsboikott i forhold til okkupantene.

I 1943 flyttet Melberg til Oslo, og startet trening i Meieribolagets gård på Carl Berner i Oslo (1949). Så, høsten 1950 flyttet Melberg til Bislet Bad, og han kaller driften Sam Melberg institutt. Treningen foregikk da mer som en helseklubb, hvor det også var styrketrening i tillegg til regelmessige kurser i ju jitsu.

Judo og Henrik Lundh

Under arbeidet med Milorg traff Melberg Henrik Lundh – den store judopioneren i Norge. Lundh trente ju jitsu sammen med Melberg. Lundh tok så opp judo i 1947.

Henrik Lundh startet regelmessig judotrening på Bislet Bad høsten 1952, samtidig som Melberg drev sin egen ju jitsu- og styrketrening.

Den 12. Oktober 1960 startet Henrik Lundh og andre landets første judoklubb – Norsk Judo og Jiu-Jitsu klubb (NJJK). Lundh ble naturlig nok klubbens første formann. Hovedsakelig drev klubben med judo.

Høsten 1962 flytter SMI (Sam Melberg institutt) til lokaler i Waldemar Thranesgt., faktisk i samme gården som Oslo Ju Jitsuklubb nå flytter inn i fom. 2011!

NJJK valgte samtidig å bryte med Melberg, og de starter opp på Halling skole. Ikke lenge etter flyttet Melberg igjen, og i 1966 legger han ned instituttet og reiser til Spania.

Melberg, som for øvrig fylte 80 år i September 1992, mottok en honorær gradering til 1. Dan for sitt arbeide for Norsk Budo/Ju Jitsu. Denne ble overrakt av de sentrale personene i NJJK ved en sermoni 4 juni 1981.

I NJJK ble det drevet det med kurs/trening i ju jitsu til langt inn på 70-tallet. Til å begynne med er dette Melbergs system, men helt på slutten took man opp Kurt Durewalls system.

Karate starter på Bislet Bad

En artig parallell til instituttet på Bislett Bad er at den aller første karatetreningen i landet også startet opp her, med bl.a. engelskmennene John Groves og Terence Westall, ungareren Gabor Olgyai, samt norske Alfred Liahagen. Westhall og Groves hadde også trent ju jitsu i England før de flyttet til Norge.

I tillegg til styrketreningen hadde disse lyst til å trene noe annet enn judo og ju jitsu. De startet derfor med karate i 1963. Et års tid senere grunnla de landets første karateklubb – Norsk Karate Klubb, som straks etter endrer navn til Norsk Budokan Club. Årsaken til denne navneendringen skal etter sigende være at de da også kunne trene andre ting enn karate.

Nils-Erik Løvstad og Kurt Durewall

Nils-Erik Løvstad fra Stathelle begynte å trene hos Kurt Durewall i Gøteborg i 1975 (Göteborgs Judo och Jiujitsu Skola) i forbindelse med et studieopphold der.

Durewall var opprinnelig bokser, og er regnet som pioneren innen moderne svensk ju jitsu. Han er mannen bak begrepet ”Mjuk Teknik”, og var med på å starte det som i begynnelsen ble Jiujitsuseksjonen innen Svenska Judoforbundet (Jiujitsu ble tatt opp som egen seksjon i judoforbundet i 1965).

Durewall kom i kontakt med ju jitsu i 1939, men trente først systematisk på 50-tallet. I 1958 ble han gradert 1.dan, sort belte av Kiyose Nakae i New York.

På begynnelsen av 1970-tallet ble skrivemåten endret til jujutsu, og det oppstod en splittelse mellom Durewall og budoforbundet i Sverige.

Med Hans Greger ved roret skiftet systemet retning med impulser bl.a. fra Raymond Cocatre i Frankrike. Slag, spark og andre «harde» metoder ble tatt med i systemet, noe som var, og er, helt imot Durewalls grunnleggende filosofi.

Løvstadskolen, OJJK og moderne ju jitsu i Norge

I Norge startet Løvstad etter hvert sin egen klubb som orangebelte i Kragerø. Dette var omkring 1976, og Løvstad reiste frem og tilbake for egentrening hos Durewall.

1976 – 1977 begynte Rune S. Henrichsen å trene under Løvstad, og det ble startet klubber i Drangedal, Stathelle og Arendal. Henrichsen begynte å trene i Stathelle, hvor han også tilbrakte sin ungdomstid.

Oslo jiujitsu klubb ble startet opp rundt årsskiftet 1977/78, og treningen forgikk i gamle Oslo Turnhall i St. Olavsgt.

Omtrent på samme tid startet Løvstad sin Løvstad jiu-jitsu skole, at prosjekt han driver på heltid.

Norges Jiujitsuforbund

Norges Jiujitsuforbund ble stiftes i Oslo turnhall 22. oktober 1978, i forbindelse med et besøk av Kurt Durewall. På samme tid begynner Torbjørn Arntsen og Karl-Fredrik Skjørshammer å trene i klubben.

Forbundet bruker forkortelsen NJF, som medfører en del heftige diskusjoner med Norges Judo forbund. Løvstad ansettes samtidig som riksinstruktør i forbundet, men fortsatt har han praktisk sett full kontroll også over driften til forbundet.

I 1979 ble det startet klubber i flere andre byer. Henrichsen begynte med jiujitsu på heltid i 1979. Han flyttet til Trondheim i 1980, og han etablerte på ehen hånd klubber i Trondheim, Molde, Kristiansund og Levanger.

Etter hvert kom andre personer til i styret i Jiujitsuforbundet, og det ble ønsket en vesentlig mer demokratisk styringsform. NJF ble derfor omorganisert med nye vedtekter på Gofjell utenfor Kragerø i 1980.

Våren 1981 flyttet NJF kontorene til Bergen, og advokaten Leon Hjelle overtok som forbundsleder. Sommeren 1981 går så Løvstad av som riksinstruktør i NJF, og Runar Omland fra Sandefjord overtar.

Et endelig brudd oppstod mellom Løvstad og NJF høsten 1981,. Hovedårsaken var avvikende oppfatninger omkring driften av NJF, samt et planlagt besøk av Richard Morris og WJJF fra England.

Splid i Jiujitsuforbundet

I 1982 trakk Arendal seg ut av Norges Jiujitsuforbund, og våren 1983 fulgte Romerike jiu-jitsuklubb etter. De aller fleste resterende klubbene trakk seg gradvis ut av NJF i løpet av November 1983. Grunnen var driftsformen og økonomien innad i NJF. Styringsformen medførte i praksis at forbundets ledelse styrte klubbene og ikke omvendt.

Sett med dagens øyne er det ingen tvil om at Løvstad var en stor organisator, markedsfører, pådriver, og en dyktig utøver. Imidlertid kom han dessverre på kant med både judo- og karatekretser grunnet sin steile holdning og kompromissløse stil.

Dette medførte en periode av endeløse diskusjoner om «budo-vold», seriøsitet, og lange innlegg i landets aviser fra flere hold. Denne diskusjonen var en klar parallell til liknende diskusjoner mellom Durewall og Jujutsu Sektionen i Svenska Budoforbundet.

Ju Jitsu Norge opprettes

I forbindelse med det som praktisk sett medførte en nedleggelse av NJF, la Runar Omland og Rune S. Henrichsen grunnlaget for en helt demokratisk styringsform og samtidig et nytt undervisningssystem. Ju Jitsu Norge (JJN) ble så opprettet i et konstituerende møte den 17. Desember 1983.

JJN og Norges Budoforbund

I årene etter blir Henrichsen og Torbjørn Arntsen fra Oslo, sammen med Helge Dehlin, pådrivere for at ju jitsu skulle kunne tas opp i Norges Budo forbund som egen seksjon.

Dette skjer, og Ju Jitsu Norge som organisasjon blir nærmest lagt ned, mye fordi det var de enkelte klubbene som knyttes til Budoforbundet, ikke et annet forbund.

I stedet ble det formalisert et stilartssamarbeide mellom klubber som den dag i dag eksisterer i aller høyeste grad. Se hhtp://jujitsunorge.no for mer informasjon.

Per Januar 2011 leder Rune S. Henrichsen, Karl Fredrik Skjørhammer, og Torbjørn Artnsen den tekniske utviklingen i Ju Jitsu Norge. Alle er gradert 6 Dan Ju jitsu, og innehar internasjonalt godkjente titler, shihan.